Sweet Mirabella

Født: 27/02-2009

Død: 22/4-19

Øyne: ?

HD: ?

Farge: Blue Roan

Kjønn: Tispe

Utstilling: 1.Jk 2.JKK

Vekt: 11,6 kg

Mira ble akutt veldig dårlig i påsken i år. Mira fikk i begynnelsen av Mars påvist åpen livmor betennelse som ble stoppet med antibiotika. Mira ble raskt fin i formen og var seg selv men sprell og morro. Så når påsken kom så begynte hun å virke noe slappere på fredagskveld/lørdags morgen. Men med tanke på at det var unormalt varmt koblet vi det til at hun var en eldre dame og normalt blir lettere satt ut av varmen. På søndag orket hun ikke maten sin. Virket sulten med vegret seg for å åpne munnen slik vi så det. Vi fikk tak i våt for og det gikk ned på høykant. Da tenkte jeg mer det kunne ha noe med hennes sensetive tannkjøtt. Mandagen kom og Mira ville ikke ha noe mat, ikke en gang gulrøtter som var og alltid hadde vært det beste hun fikk. Temperaturen hadde vi målt til 37,5 og det hadde den vært de siste dagene. (måler alltid temperaturen når jeg føler noe kan være gale uten å vite hva.) Når jeg målte temperaturen igjen etter en del timer hadde den stegt til 39,0. Da kontaktet vi dyrlegevakt. Vår veterinær var ikke kommet hjem fra påskeferie enda, men fikk bilder og vi fikk beskjed om å gi henne antibiotika ( hadde mer igjen fra forrige gang.) og vi skulle komme inn på klinikken tirsdag rett etter vetrinæren vår var kommet hjem.

Mira begynte nå å lekke betennelse og blodig illeloktene slim fra bak. Å vi skjønte kjapt at noe måtte gjøres nå. Kontaktet vetrinær igjen og fikk beskjed om å ta kontakt med dyrlegevakt. Mira begynte nå å spy og ha diare av samme sort. Vi ringte til dyrlegevakt og skulle komme med en gang. Tårene trillet ned over ansiktet mitt og jeg skjønte kjapt at dette kom til å bli den værste dagen i mitt liv. Jeg tok med meg mira ut på gresset og lot henne få sitte der å nyte de siste solstrålene. Hun fant seg noen løvetanner og begynte å spise på. Det fikk meg bare til å gråte mer. Mira og Ariel var begge glade i løvetanner og vill alltid bli husket når løvetannene vokser. Mira satt og logret og spiste løvetann mens hun bjeffet på hundene som gikk forbi. Når vi kom inn igjen la mira seg ned på gulvet mens jeg gjorde meg klar. Da fikk jeg panikk for mira våknet ikke når jeg ropte på henne eller dyttet borti henne. Men ikke så lenge etterpå reiste hun seg opp. Jeg løftet henne opp og bar henne ut i bilen mens tårene rant ned. Dette var den lengste og mest vonde turen jeg har tatt. Mira sin livmor var sprukket og hun var veldig medtatt. Mira ble og tidligere diagnosert med en stor svulst på milten så vi hadde alt bestemt da at vi ikke skulle operere henne. Mira fikk 10 Fantastiske år her sammen med oss, før hun reste til de evig grønne løvetann enger for å gjenforenes med sin mor Ariel.

Mira du har satt dype spor i hjerte mitt og livet til oss alle. Du vil sammen med Ariel være dypt savnet og høyt elsket av oss alle.

Hvil i fred min bestevenn..... til vi ses igjen...❤❤

Sweet Mirabella blir til daglig kalt Mirabella, Mira, Bella og Bolla. Kjært barn har mange navn. Mira er av eget oppdrett og ble født 27/02-2009 og er en skikkelig gledes spreder. Hun er valp nr.3 av 8 og kommer fra en søsken flokk på 3 hanner og 5 tisper. Mira er alltid glad, selv de gangene hun har vært syk, så går halen hele veien. Dette har hun arvet av sin mor Ariel som er helt lik.

Mira er en fin familie hund som liker å være på tur i skog og fjell. Mira har ikke blitt brukt på utstilling da dette er noe hun ikke liker, har ikke helt tålmodigheten til å stå i ro å vente over en kort periode. Hun har fått prøvd seg på blodspor og syntes det er mye gøyere enn hele utstillingen. Hun har ikke konkurrert i sporten men syntes det er en kjekt å bare være ute å nyte turen.

Mira er den her i huset som er mest glad i mat. Om morgenen da vi har stått opp og vært ute på tur, har vi så vitt komt inn igjen før Mira sitter og venter på kjøkkenet og uler for hun venter på mat. Og hun gir seg ikke før hun får det heller. Da maten er funnet frem står hun og tripper på gulvet til maten er satt ned. Mira og gjerne Kida gir  beskjed når det nærmer seg kveldsmat, ved å være urolige, opp og ned av sofa og frem og tilbake til døren og gjerne med litt lyd. Mira har hatt problemer med å holde vekten men nå omsider ved forbytte er hun nå normal vektig.

Mira er nå en frisk og rask ung dame på 8 ½ år. Hun er med på ulike aktiviteter sammen med resten av flokken. Hun er kjapp med å lage lyd når hun ser noen eller noe som beveger seg. Om hun springer løs lager hun en god del lyd, som en blanding av fryd og for å informere andre hunden om å ikke plage henne. 

Den mest kjærlige hunden her i huset er Mira, hun er en skikkelig koseklump. Liker å ligge i fanget og kose, trykker seg så langt inn i deg som hun klarer. Følger med over alt, når vi går på kjøkken, når vi setter på klær, vasker gulvet og når vi går i dusjen ligger hun på baderomsgulvet og venter. Nyskjerrig og redd for å gå glipp av noe, kaller vi det.

Ute liker Mira å bruke nesen og går ofte og snuser i bakken. Mira liker å bade men syntes det er litt vaskelig å komme seg uti første gangen. Så med litt hjelp og et lite pusj så kommer hun seg uti og da kan hun svømme i evigheter. Henter på pinner og logrer selv i vannen når hun svømmer.